Aller først vil jeg si at det er moro å registrere at det er mange som følger bloggen min. Hensikten med å dele dette, er jo at jeg ønsker at flere skal få et innblikk i rektorrollen. Som sikkert alle som leser har skjønt, så vil jeg jo at flere skal få øynene opp for hva det vil si å være rektor og at flere skal se hvor variert og mangfoldig jobben som rektor er. Takk til alle dere som leser og som deler videre.

I dag har jeg lyst til å slå et slag for foreldresamarbeid. Ikke bare det som er hjemlet i opplæringsloven eller om skolens forventninger til foreldrerollen (det med forventninger er også veldig viktig, og er grunnlag for et eget innlegg ved en annen anledning). Akkurat nå føler jeg for å si noe om min rolle, hvordan jeg som rektor forholder meg til foreldresamarbeid på vår skole.

Først til det formelle og lovpålagte, FAU – foreldrenes arbeidsutvalg. Det er på vår skole, og sikkert også på de aller fleste skoler, satt sammen av foreldrerepresentanter fra alle klassene ved skolen. En gang i måneden møtes vi til møte hvor vi drøfter, informerer og jobber med ulike saker. Det er mange ting foreldre undrer seg over og ønsker å diskutere, og det er mange saker jeg ber om råd og innspill fra foreldrene i. Det er mange foreldre som er genuint interessert i skolens drift og skolehverdagen, og derfor setter pris på vår faste post «rektor informerer». Her får foreldrerepresentantene førstehåndsinformasjon om ting som rører seg på skolen. Det er alt fra fremdrift i byggeprosessen, skolens planer, presentasjon av resultater på nasjonale prøver og elevundersøkelsen, befaring av skolens lokaler og til hvordan foreldrene kan bidra til et godt læringsmiljø på skolen. I tillegg til det, serveres det alltid kaffe og twist. Det siste har blitt en morsom greie, for når det skal velges representanter, så kan det være noen klasser som sliter med å rekruttere foreldre til FAU. Å friste med kaffe og twist, samt at møtene holdes halv åtte på kvelden (midt i leggetida til de minste) har nok bidratt til en viss interesse for noen. Det skal sies at jeg tror ikke de som sitter i FAU sitter der pga. twisten. Jeg tror og opplever at det er stor interesse for å være med å bidra og kunne være dette rådgivende organet for skolens ledelse som det er ment å være. Jeg setter stor pris på disse møtene og opplever et godt samarbeid med foreldrene på Lunde. Bidrag til sliping av skøyter, innsamling av utstyr, organisering av 17. mai-feiring, bidrag til klassearrangementer og ansvar for å gjennomføre alt det praktiske i forbindelse med TV-aksjonen er bare noen av sakene FAU hos oss bidrar med.

Jeg vil også trekke frem det uformelle samarbeidet i forbindelse med foreldresamarbeid. Strategisk plan for oppvekst (et viktig styringsdokument for alle skoler og barnehager i Skien) har klare føringer for dette samarbeidet. Den sier: Foreldre og foresatte har hovedansvaret for barnets omsorg og utvikling. Det er de som kjenner barnet sitt best, og de er derfor våre viktigste samarbeidspartnerne. Foreldre og foresatte er en vesentlig ressurs for alle våre enheter. Alle enheter skal være lydhøre for hva foresatte har å tilføre og samarbeide til barnets beste. Et godt samarbeid sikres både gjennom formelle og uformelle samtaler. På vår skole har vi ansatte som ivaretar både det formelle og uformelle samarbeidet med foresatte og foreldre. Det er lærere som gjennomfører utviklingssamtaler og som avholder foreldremøter. Det er også de som følger opp uformelle henvendelser fra foreldre enten det gjelder spørsmål om lekser, trivsel eller andre ting foreldrene (eller lærerne) undrer seg over. På SFO er det de ansatte som møter foreldre ved levering eller henting, som gir den korte uformelle tilbakemeldingen til foreldre som lurer på hvordan dagen har vært for sitt barn. Når foreldre kontakter oss eller ønsker å snakke med oss om sine barn, så skal vi lytte til dem fordi foreldrene kjenner barna sine og fordi de har mye å bidra med for at vi skal gjøre best mulig jobb for deres barn.

Som tidligere nevnt så er det jeg som rektor som ivaretar det formelle rundt FAU og andre formelle organer som foreldrene blir en del av. Jeg tror og håper det er godt ivaretatt på vår skole. Likevel vil jeg understreke betydningen av det mer uformelle samarbeidet jeg har med foreldrene på vår skole. Jeg pleier å si at det å være rektor er en livsstil, og for meg som også bor i skolekretsen, så blir det mange uformelle «møter» med foreldre. Det kan være på butikken, i nabolaget, på vei til skolen og på fotballkamp. Jeg kan ikke ta på meg en rolle idet jeg går inn på skolen på morran og ta den av meg når jeg drar hjem om kvelden. Jeg er også rektor på butikken, på fotballkamp eller på tur rundt Hjellevannet. Og det er helt fint! Jeg pleier å si at dersom jeg ikke vil være rektor (tolk det som dere vil), så velger jeg andre arenaer enn der jeg møter elever og foreldre. For jeg liker å være rektor også på andre arenaer enn bare på skolen. I slike sammenhenger har jeg mange fine og uformelle møter med foreldre. Jeg tror at det å være seg sjøl (en ganske alminnelig «dame») er viktig for å få god relasjon til foreldre. Å møte foreldre/foresatte på helt vanlige steder og å slå av en prat om helt hverdagslige ting, det skaper gode relasjoner. Og det er jo det jeg vil ha til foreldrene. Jeg vil at de skal oppleve meg som engasjert, at jeg bryr meg, er interessert i dem og ikke minst i barna deres. Også i skolemiljøet er jeg opptatt av å ha et godt samarbeid med foresatte. Å være utenfor skolen rett før skolestart eller ved skoleslutt og å møte foreldre som leverer eller henter barna sine, det er også en fin arena for et godt foreldresamarbeid. SFO er en annen fin arena å være til stede på for å slå av en uformell prat. Det er nok ikke sikkert at alle rektorer prioriterer akkurat det med SFO, men for meg er det en viktig del av jobben. Det gleder meg å kunne veksle noen ord med foreldre som leverer eller henter. Det kan være en prat om siste Odd-kamp eller om hvor man skal i helgen. Det gleder meg også når foreldre kommer til meg i gangen eller på SFO og spør meg: «Er det mulig å spørre deg om noe nå?» Selvfølgelig er det mulig. Det er jo jobben min. De spør jo om ting de lurer på om barna sine eller om skolen. Og min jobb er å svare dem slik at deres og alle de andre barna på skolen skal ha det fint på skolen.

Et godt foreldresamarbeid er en viktig del av jobben min som rektor. Ikke bare fordi det er en hyggelig måte å bli kjent med folk på, men i noen sammenhenger svært nødvendig. For det som er helt sikkert er at for noen av elevene og foreldrene, så kommer det dager hvor vi setter pris på at vi har denne relasjonen. Det kan være situasjoner eller saker som er så vanskelige at de havner hos rektor. Vanskelige saker som jeg alltid blir involvert i er, for å nevne noen, bekymringsfullt fravær, barnevernssaker, mobbesaker og saker hvor politiet er involvert. Vanskelige saker*som jeg nevner her vil på vår skole alltid havne hos meg. Da er det godt for alle at vi kjenner hverandre. At vi også har hatt de fine møtene sammen, enten de er uformelle eller formelle. Jeg vil ikke være en rektor som er ute etter å «ta» noen. Jeg vil heller forsøke å være med på å hjelpe og å finne gode løsninger når ting er vanskelig. Det er det lettere å kunne gjøre når man kjenner meg, når man vet at jeg bryr meg og ønsker å bidra. Dersom det er noen som tenker at alt med rektor er «rosenrødt», at det ikke settes klare grenser eller at rektor ikke kan være både tydelig og bestemt, så stemmer ikke det. Jeg kan være både tydelig og klar. Det er bare så mye lettere å være tydelig og klar, og også å bli respektert for det, når man er det mot noen man kjenner og som man bryr seg om. Så derfor vil jeg til slutt konkludere med dette om foreldresamarbeid; Jeg ønsker å ha god relasjon til foreldrene, og jeg vil at foreldrene skal kjenne meg og vite hva jeg står for. Det får vi gjennom gode samtaler og gode møteplasser, på og utenfor skolen. Jeg er stolt av at vi på vår skole har disse gode arenaene for uformelle og formelle samarbeidsformer med foreldre og foresatte. Her ønsker jeg å gi så mye jeg kan av meg sjøl, fordi jeg vet at det er til det beste for elevene, for foreldrene, for oss som jobber på skolen og for et godt læringsmiljø.

*Vanskelige saker som er nevnt i dette innlegget, vil jeg som rektor alltid være involvert i. Selv om barnevernssaker, saker hvor politiet kobles inn eller den vanskelige samtalen om fravær er krevende, ser jeg det som helt nødvendig at jeg som rektor involverer meg. Jeg gjør det fordi jeg har en viss autoritet i slike saker, men også fordi jeg skal være en støtte for læreren og de andre ansatte som blir en del av dette. Alt det som her er nevnt er en del av vårt tverrfaglige arbeid (samarbeid med andre etater), og det skal jeg lage et eget innlegg om ved en senere anledning. Tverrfaglig samarbeid er nemlig både nødvendig og viktig for skolen, og gjelder ikke bare i vanskelige saker som jeg her har nevnt.

Neste innlegg Forrige innlegg