Det er nok mange som tror at den eneste oppgaven skolen har er å undervise elevene i fag. Slik er det nok ikke. Bare siden jeg startet som lærer for mange år siden har dette endret seg veldig. Det er mange årsaker til at skolen stadig får flere oppgaver og at barn får et større behov, de skal jeg ikke her gå inn på. Men det er en et faktum at det er mange elever som pga. forhold de selv ikke kan styre, har utfordringer som ikke nødvendigvis læreren alene skal løse. Vi har andre voksne til å hjelpe i slike saker, annerledesvoksne – i vårt tilfelle miljøterapeuter.

I Skien kommune er det bestemt at alle barneskoler skal ha en miljøterapeut. På vår skole har vi tre. Og jeg ljuger ikke når jeg sier at dette er tre helt ekstraordinære miljøterapeuter. De er alle tre barnevernspedagoger, og helt fantastiske mennesker. De passer helt perfekt inn i den jobben de er satt til å gjøre. Jeg er stolt av å jobbe tett på disse tre, tre personer som for mange barn gjør en stor forskjell.

Miljøterapeutene skal jobbe med det sosialpedagogiske feltet på skolen, dvs. det som ikke har med fag og undervisning å gjøre. De jobber forebyggende og de jobber når ting er vanskelig, med grupper av elever og med enkeltelever. På vår skole har vi et eget sosialpedagogisk team som består av miljøterapeutene, SFO-leder og meg. Jeg er tett på deres arbeid med enkeltelever, noe jeg mener er helt nødvendig når jeg er rektor. Av og til er det behov for å også hente inn helsesøster i dette teamet, men det er oss fem som ukentlig har møter. Her tar vi opp saker som lærere, foreldre eller elevene selv melder inn til miljøterapeutene.

Vi har elever med høyt fravær, lavt selvbilde, omsorgssvikt, vold, utestenging, osv. Alle slike saker kobles miljøterapeutene på, og de jobber tett med kontaktlærer og foresatte for å hjelpe eleven best mulig. Samtaler og tett oppfølging er tiltak som f.eks. kan settes inn når barn har det vanskelig. Jeg kunne ha sagt mye om saker som dette, men velger å ikke skrive om enkeltsaker her. Jeg vil heller skrive om alt det miljøterapeutene jobber med av forebyggende tiltak.

Allerede før elevene begynner på skolen blir de kjent med miljøterapeutene, for når vi har innskriving i november med nye skolestartere, så er miljøterapeutene med, for å bli litt kjent med og for å bygge relasjon til elever og foresatte. Så når elevene kommer på besøk på våren, så har de allerede noen ansikter de kjenner.

I første klasse, for de elevene som går i SFO, har miljøterapeutene et program som de kaller for «kompis». Dette er kun for elever på første trinn, og her møtes de en gang pr. uke for å trene leke- og sosiale ferdigheter. Nok en fin anledning til å bli kjent med mange elever i gruppe. Miljøterapeutene har også et annet fint program gjennom SFO – 4.-klubben. Dette er en eksklusiv klubb for elever på 4. trinn som fortsatt går på SFO. Aktiviteter her kan være baking, tur, film, osv. Som avslutning av året inviteres alle medlemmer av 4.-klubben det siste året til avslutning med kino og pizza.

En viktig oppgave miljøterapeutene har, er å jobbe med elevenes psykiske helse. Det kan være mange årsaker til at barn har uhelse, og det jobbes det altså med på vår skole. Programmet psykologisk førstehjelp er et program som kjøres i grupper og i klasser. Her lærer elevene å sette ord på røde og grønne tanker, har fokus på sine styrker og får anledning til å snakke med voksne som har tid.

De aller fleste har nå hørt om opplæringslovens §9A, noen kaller den for «mobbeparagrafen». Den er elevenes sikkerhet for et godt læringsmiljø. Gjennom denne paragrafen plikter skolen å sørge for et godt læringsmiljø for alle elever, og vi plikter å jobbe for å forebygge et utrygt skolemiljø. Skolen skal være et trygt og godt sted for elevene å være, og dersom noen opplever at den ikke er det, så skal skolen å gripe inn. På våre skole har vi gode rutiner for å forebygge – og for å hjelpe elever som melder om at de ikke har det bra. Også på dette området er mye av arbeidet lagt til miljøterapeutene.

Barnefattigdom er økende i Norge, og på vår skole er det dessverre mange elever som lever i en situasjon hvor foreldrene ikke har mulighet til å la dem delta i tilbud som andre barn deltar i. Det kan være fritidsaktiviteter, fotballkamper, kino, gå i bursdag, besøk i fritidsparken, osv. Våre miljøterapeuter gjør en fantastisk innsats for å hjelpe disse barna. Når skolen får tilbud om gratisbilletter til ulike arrangementer, kjenner vi til barna som trenger det, og vi sørger for at også de får en fin opplevelse ved å dele ut gratisbilletter, tar dem med på fotballkamp, søke kommunens kontingentkasse om støtte til fritidsaktiviteter osv. Vi har også løsninger når det gjelder bursdager, og her er det både lærere og miljøterapeuter som hjelper elever til være med når en burdagsinvitasjon kommer ut til hele klassen.

Lista over tiltak miljøterapeutene er ansvarlig for er enda lenger. Jeg kunne har skrevet om «gutte- og jentesnakk» på 7. trinn, fredagslunsj, grupper for elever med to hjem, kjærlighet og grenser (som jeg har et eget blogginnlegg på fra tidligere) turer i skolens ferier og fellessamlinger hvor hele skolen møtes. Alt dette får komme i en annen anledning, for jeg vil til slutt trekke frem et tiltak som er verdt noen ord; Nattergalen.

Nattergalen er et samarbeid mellom Universitetet i Sørøst-Norge og skolen vår. Det drives på mange andre steder også, men her i Skien er det vi som samarbeider om dette. Prosjektet går ut på at elever med tospråklig bakgrunn (som kanskje ikke deltar i så mye på fritiden) får en mentor gjennom et helt år som er deres «støttekontakt» en gang i uka. De drar på turer sammen, går på kino, ser fotballkamp, går på kafe, osv. Alt er gratis for elevene, og mentorene er studenter som skal bli barnevernspedagoger. Jeg er så stolt av at vi er en del av dette samarbeidet fordi det betyr så utrolig mye for elevene som får være med. Dette skoleåret er det 15 elever som har mentor – en helt fantastisk mulighet som de ikke hadde hatt om vi ikke hadde hatt miljøterapeuter med tette bånd til universitetet og som følger tett opp dette samarbeidet.

Dette var en del av det miljøterapeutene på skolen vår bidrar med. Er det rart jeg er stolt av hva vi får til på vår skole, og at jeg ønsker å jobbe tett på disse flotte menneskene? Som rektor ser jeg miljøterapeutene som helt avgjørende for at vi skal få gjennomført alle våre oppgaver i skolen.

Next Post Previous Post